Langsiktig ETF-investering: Hva kan strategier med lav korrelasjon tilføre?
Å investere langsiktig i børshandlede fond (ETF-er) er en enkel måte å ta del i veksten i aksjemarkedet på. Men selv en portefølje som er fordelt på hundrevis av selskaper, kan falle kraftig i verdi når markedene snur.
Etter hvert som investeringsformuen vokser, blir det naturlig å stille flere spørsmål enn bare «Hvordan kan jeg oppnå høyere avkastning?». Et minst like viktig spørsmål er: Er porteføljen min for avhengig av utviklingen i aksjemarkedet?
Det er ikke et argument mot ETF-er. Det er en grunn til å undersøke om andre avkastningskilder, særlig strategier med lav korrelasjon til aksjer, kan gi porteføljen en bedre sammensetning.
En ETF som følger store amerikanske selskaper, og en ETF med teknologiselskaper, kan for eksempel følge ulike indekser. Likevel påvirkes de ofte av de samme økonomiske forholdene. Under et bredt børsfall kan begge tape betydelig verdi samtidig.
Å eie flere ETF-er betyr ikke automatisk at du har flere uavhengige avkastningskilder.
Historiske markedskriser viser at selv bredt diversifiserte aksje-ETF-er har opplevd verdifall på over 50 %.
Perioder med de største historiske verdifallene: SPY (2007–2009), QQQ (2000–2002), VOO (2020) og Taiwan 0050 (2008).
Om tallgrunnlaget: Grafen viser omtrentlige maksimale verdifall for hver ETF siden oppstart. Observasjonsperiodene er forskjellige, og resultatene kan variere med utbyttejusteringer, hvor ofte kursdata registreres, og hvilken beregningsmetode som brukes. Tallene bør derfor ikke brukes alene til å rangere ETF-ene etter risiko.
Det største verdifallet en ETF har opplevd siden oppstart, er ikke nødvendigvis det største fallet i markedet fondet følger.
VOO er et godt eksempel. ETF-en ble lansert i 2010 og har derfor ingen egen avkastningshistorikk fra finanskrisen i 2008. S&P 500-indeksen, som VOO følger, falt imidlertid langt kraftigere under denne krisen. Utviklingen kan undersøkes gjennom historiske indeksdata eller den lengre historikken til SPY.
Det samme forbeholdet gjelder Taiwan 0050, som ble lansert i 2003. Fondets faktiske handelshistorikk omfatter dermed ikke tidligere, alvorlige nedgangsperioder i det taiwanske aksjemarkedet. Da en aksjeboble sprakk i Taiwan i 1990, falt den brede aksjeindeksen TAIEX med omtrent 80 %. Dette var et historisk fall i markedsindeksen, ikke et faktisk eller simulert verdifall for ETF-en Taiwan 0050.
Poenget er viktig: Et fond med kort historikk er ikke nødvendigvis mindre utsatt for store børsfall i fremtiden.
Når du skal vurdere risikoen i en ETF, bør du derfor se lenger tilbake enn fondets egen levetid. Det er også nyttig å undersøke hvordan det underliggende markedet har utviklet seg gjennom flere økonomiske sykluser.
Dette svekker ikke argumentene for langsiktig ETF-investering. Det viser bare at god avkastning over tid og tapene du må tåle underveis, er to forskjellige sider av investeringen.
For investorer med en betydelig portefølje, kort tid igjen til pensjon eller planer om regelmessige uttak, kan et stort verdifall få konsekvenser utover et midlertidig papirtap. Det kan også påvirke når og hvordan økonomiske mål kan nås.
Da blir det relevant å spørre: Kan andre avkastningskilder gjøre porteføljen mindre avhengig av aksjemarkedet?
Korrelasjonskoeffisienten (Correlation) går fra -1 til +1. I praksis er det nyttig å skille mellom tre situasjoner:
Lav korrelasjon er ikke det samme som negativ korrelasjon.
Dette skillet er særlig viktig for dem som investerer i aksje-ETF-er.
En strategi med lav korrelasjon gir ikke automatisk overskudd når børsen faller. Det betyr bare at strategiens avkastning ikke konsekvent følger aksjemarkedets retning.
Aksjer og en kvantitativ handelsstrategi kan tape penger samtidig, selv om den historiske korrelasjonen mellom dem har vært nær null. Heller ikke en historisk negativ korrelasjon gir noen garanti for beskyttelse under hvert børsfall.
Den mulige gevinsten ligger i å kombinere avkastningskilder som ikke alltid beveger seg likt, ikke i å forvente at én investering skal oppveie alle tap i en annen.
La oss se på et tenkt eksempel med to investeringer:
Hvis hele porteføljen investeres i aksje-ETF-en, blir den annualiserte volatiliteten 20 %.
Med disse forutsetningene vil en fordeling på 80 % i ETF-en og 20 % i den alternative strategien redusere porteføljens volatilitet til omtrent 16,3 %. Med 60 % i ETF-en og 40 % i den alternative strategien faller den videre til rundt 13,4 %.
Hvordan kan det å legge til enda en investering som svinger i verdi, faktisk redusere de samlede svingningene?
Fordi porteføljerisiko ikke bare avhenger av hvor mye hver investering svinger, men også av hvordan investeringene beveger seg i forhold til hverandre.
Når to investeringer ikke beveger seg i takt, kan noen av svingningene delvis oppveie hverandre. Dermed kan verdien av den samlede porteføljen svinge mindre.
Det er denne mulige diversifiseringseffekten som gjør strategier med lav korrelasjon verdt å undersøke.
Tallene i grafen er imidlertid bare et matematisk eksempel basert på bestemte forutsetninger, ikke faktiske handelsresultater. Lavere volatilitet garanterer verken mindre maksimalt verdifall eller høyere avkastning.
Det avgjørende er om en ny strategi faktisk forbedrer porteføljen når avkastning, gebyrer, handelskostnader og risiko tas med i vurderingen. Den nye fordelingen må også passe investorens økonomiske mål.
Målet er ikke nødvendigvis å finne investeringen med høyest avkastning, men å sette sammen en portefølje der ulike avkastningskilder utfyller hverandre.
Tenk deg at en portefølje faller fra 10 millioner kroner til 8 millioner kroner. Det tilsvarer et tap på 20 %. For å stige fra 8 millioner tilbake til 10 millioner må porteføljen imidlertid gi 25 % avkastning, ikke 20 %.
Et tap på 10 % krever en oppgang på omtrent 11,1 % for å bli hentet inn. Etter et fall på 30 % må verdien øke med rundt 42,9 %. Hvis porteføljen mister halvparten av verdien, altså 50 %, må den deretter stige med 100 % – en dobling – bare for å komme tilbake til den forrige toppen.
Jo dypere verdifallet er, desto større avkastning kreves for å hente inn tapet.
Dette setter de historiske ETF-fallene fra første del i perspektiv. En investering kan ha gode langsiktige utsikter og samtidig oppleve tap som tar mange år å hente inn.
En langvarig gjeninnhenting kan være særlig krevende for investorer som trenger regelmessige uttak fra porteføljen, eller som har økonomiske forpliktelser på bestemte tidspunkter.
Langsiktig porteføljeforvaltning bør derfor handle om mer enn å jakte på høyere avkastning. Størrelsen på mulige tap og konsekvensene av dem er også avgjørende.
Å sikte mot en fornuftig avkastning og samtidig håndtere risikoen for store verdifall kan gjøre det lettere å holde fast ved langsiktige økonomiske planer.
Å undersøke alternative avkastningskilder er én mulig tilnærming. Ikke fordi noen strategi kan fjerne all risiko for tap, men fordi en hensiktsmessig kombinasjon kan redusere avhengigheten av én bestemt type markedsrisiko.
Begynn med dokumenterbare resultater fra reell handel, ikke bare et oppgitt tall for årlig avkastning.
Tredjepartsplattformer for oppfølging av handelsresultater, som Myfxbook, kan gjøre det mulig å gjennomgå transaksjonshistorikk og resultatstatistikk. Det gir et bedre grunnlag for å se hvordan en strategi faktisk har prestert under reelle markedsforhold.
Verifisering av handelshistorikken gjennom en tredjepart er likevel ikke det samme som en uavhengig finansiell revisjon. Den gir heller ingen garanti for fremtidige resultater.
Handelsresultater fra reelle markeder gir mer direkte dokumentasjon av gjennomførte handler enn en simulering. Tidligere resultater er likevel ingen garanti for fremtidig avkastning.
Hvis den publiserte resultathistorikken også inneholder historiske tester (backtester) eller simulerte perioder, må disse skilles tydelig fra resultatene av faktisk handel.
For en investor som allerede eier ETF-er, er hensikten ikke nødvendigvis å finne strategien med høyest oppgitt avkastning. Det viktigste er om den tilfører en nyttig, annerledes avkastningskilde med et akseptabelt risikonivå.
Hvis investeringene du allerede har, passer til dine økonomiske mål, din risikotoleranse og ditt behov for likviditet, kan det være fullt fornuftig å beholde dagens fordeling.
Men når porteføljen vokser, er det verdt å stille seg noen spørsmål:
Lav korrelasjon er i seg selv ikke en tilstrekkelig grunn til å investere.
En ny strategi bør først vurderes når forventet avkastning, risiko og praktiske begrensninger passer til investorens overordnede økonomiske mål.
Det viktigere spørsmålet er:
«Er porteføljen min for avhengig av de samme markedskreftene og avkastningskildene? Kan en annen strategi hjelpe meg med å skape langsiktig vekst og samtidig håndtere risikoen bedre?»
For investorer som allerede har bygget opp en langsiktig ETF-portefølje, er kunnskap om historiske maksimale verdifall, korrelasjon mellom avkastningskilder og virkningen av ulike fordelinger et godt utgangspunkt for bedre porteføljesammensetning.
Når du undersøker strategier med lav korrelasjon, bør du begynne med tre forhold:
Vi utveksler gjerne erfaringer og perspektiver om forskning på kvantitative strategier, risikostyring og porteføljesammensetning. Målet er å bidra til at interesserte investorer kan vurdere ulike tilnærminger på et mer gjennomtenkt grunnlag.
En godt sammensatt portefølje handler ikke bare om å oppnå avkastning. Den handler også om å håndtere risikoen på veien mot langsiktige økonomiske mål.
Etter hvert som investeringsformuen vokser, blir det naturlig å stille flere spørsmål enn bare «Hvordan kan jeg oppnå høyere avkastning?». Et minst like viktig spørsmål er: Er porteføljen min for avhengig av utviklingen i aksjemarkedet?
Det er ikke et argument mot ETF-er. Det er en grunn til å undersøke om andre avkastningskilder, særlig strategier med lav korrelasjon til aksjer, kan gi porteføljen en bedre sammensetning.
1. ETF-er sprer risikoen mellom aksjer, men fjerner ikke markedsrisikoen
Aksje-ETF-er reduserer risikoen ved å plassere for mye penger i noen få selskaper. En portefølje som hovedsakelig består av aksje-ETF-er, vil likevel være sterkt påvirket av hvordan aksjemarkedet som helhet utvikler seg.En ETF som følger store amerikanske selskaper, og en ETF med teknologiselskaper, kan for eksempel følge ulike indekser. Likevel påvirkes de ofte av de samme økonomiske forholdene. Under et bredt børsfall kan begge tape betydelig verdi samtidig.
Å eie flere ETF-er betyr ikke automatisk at du har flere uavhengige avkastningskilder.
Historiske maksimale verdifall for kjente ETF-er
Maksimalt verdifall (Maximum Drawdown, MDD) viser hvor mye en investering på det meste har falt fra en tidligere topp til en påfølgende bunn i en gitt periode.Historiske markedskriser viser at selv bredt diversifiserte aksje-ETF-er har opplevd verdifall på over 50 %.
Perioder med de største historiske verdifallene: SPY (2007–2009), QQQ (2000–2002), VOO (2020) og Taiwan 0050 (2008).
Om tallgrunnlaget: Grafen viser omtrentlige maksimale verdifall for hver ETF siden oppstart. Observasjonsperiodene er forskjellige, og resultatene kan variere med utbyttejusteringer, hvor ofte kursdata registreres, og hvilken beregningsmetode som brukes. Tallene bør derfor ikke brukes alene til å rangere ETF-ene etter risiko.
Det største verdifallet en ETF har opplevd siden oppstart, er ikke nødvendigvis det største fallet i markedet fondet følger.
VOO er et godt eksempel. ETF-en ble lansert i 2010 og har derfor ingen egen avkastningshistorikk fra finanskrisen i 2008. S&P 500-indeksen, som VOO følger, falt imidlertid langt kraftigere under denne krisen. Utviklingen kan undersøkes gjennom historiske indeksdata eller den lengre historikken til SPY.
Det samme forbeholdet gjelder Taiwan 0050, som ble lansert i 2003. Fondets faktiske handelshistorikk omfatter dermed ikke tidligere, alvorlige nedgangsperioder i det taiwanske aksjemarkedet. Da en aksjeboble sprakk i Taiwan i 1990, falt den brede aksjeindeksen TAIEX med omtrent 80 %. Dette var et historisk fall i markedsindeksen, ikke et faktisk eller simulert verdifall for ETF-en Taiwan 0050.
Poenget er viktig: Et fond med kort historikk er ikke nødvendigvis mindre utsatt for store børsfall i fremtiden.
Når du skal vurdere risikoen i en ETF, bør du derfor se lenger tilbake enn fondets egen levetid. Det er også nyttig å undersøke hvordan det underliggende markedet har utviklet seg gjennom flere økonomiske sykluser.
Dette svekker ikke argumentene for langsiktig ETF-investering. Det viser bare at god avkastning over tid og tapene du må tåle underveis, er to forskjellige sider av investeringen.
For investorer med en betydelig portefølje, kort tid igjen til pensjon eller planer om regelmessige uttak, kan et stort verdifall få konsekvenser utover et midlertidig papirtap. Det kan også påvirke når og hvordan økonomiske mål kan nås.
Da blir det relevant å spørre: Kan andre avkastningskilder gjøre porteføljen mindre avhengig av aksjemarkedet?
2. Hva er fordelen med strategier som har lav korrelasjon?
En strategi med lav korrelasjon er ikke interessant fordi den kan forutsi neste børskrakk. Den mulige fordelen er at den kan skape avkastning som ikke er helt avhengig av stigende aksjekurser.Lav og negativ korrelasjon: Hva er forskjellen?
Korrelasjon beskriver hvor tett avkastningen fra to investeringer beveger seg i takt med hverandre.Korrelasjonskoeffisienten (Correlation) går fra -1 til +1. I praksis er det nyttig å skille mellom tre situasjoner:
- Positiv korrelasjon (nær +1): Avkastningen beveger seg vanligvis i samme retning. Begge investeringene har en tendens til å stige eller falle samtidig.
- Lav korrelasjon (nær 0): Det er ingen tydelig og stabil lineær sammenheng mellom avkastningen fra investeringene. Når den ene stiger, kan den andre stige, falle eller holde seg omtrent uendret.
- Negativ korrelasjon (nær -1): Avkastningen har en tendens til å bevege seg i motsatt retning. Når den ene investeringen stiger, har den andre en tendens til å falle.
Lav korrelasjon er ikke det samme som negativ korrelasjon.
Dette skillet er særlig viktig for dem som investerer i aksje-ETF-er.
En strategi med lav korrelasjon gir ikke automatisk overskudd når børsen faller. Det betyr bare at strategiens avkastning ikke konsekvent følger aksjemarkedets retning.
Aksjer og en kvantitativ handelsstrategi kan tape penger samtidig, selv om den historiske korrelasjonen mellom dem har vært nær null. Heller ikke en historisk negativ korrelasjon gir noen garanti for beskyttelse under hvert børsfall.
Den mulige gevinsten ligger i å kombinere avkastningskilder som ikke alltid beveger seg likt, ikke i å forvente at én investering skal oppveie alle tap i en annen.
Hvordan kan lav korrelasjon redusere svingningene i porteføljen?
La oss se på et tenkt eksempel med to investeringer:
- Aksje-ETF: Årlig volatilitet på 20 %.
- Alternativ strategi: Årlig volatilitet på 15 % og en korrelasjon på 0 med ETF-en.
Hvis hele porteføljen investeres i aksje-ETF-en, blir den annualiserte volatiliteten 20 %.
Med disse forutsetningene vil en fordeling på 80 % i ETF-en og 20 % i den alternative strategien redusere porteføljens volatilitet til omtrent 16,3 %. Med 60 % i ETF-en og 40 % i den alternative strategien faller den videre til rundt 13,4 %.
Hvordan kan det å legge til enda en investering som svinger i verdi, faktisk redusere de samlede svingningene?
Fordi porteføljerisiko ikke bare avhenger av hvor mye hver investering svinger, men også av hvordan investeringene beveger seg i forhold til hverandre.
Når to investeringer ikke beveger seg i takt, kan noen av svingningene delvis oppveie hverandre. Dermed kan verdien av den samlede porteføljen svinge mindre.
Det er denne mulige diversifiseringseffekten som gjør strategier med lav korrelasjon verdt å undersøke.
Tallene i grafen er imidlertid bare et matematisk eksempel basert på bestemte forutsetninger, ikke faktiske handelsresultater. Lavere volatilitet garanterer verken mindre maksimalt verdifall eller høyere avkastning.
Det avgjørende er om en ny strategi faktisk forbedrer porteføljen når avkastning, gebyrer, handelskostnader og risiko tas med i vurderingen. Den nye fordelingen må også passe investorens økonomiske mål.
Målet er ikke nødvendigvis å finne investeringen med høyest avkastning, men å sette sammen en portefølje der ulike avkastningskilder utfyller hverandre.
3. Langsiktig avkastning er viktig. Det er også kontroll på store tap.
Annualisert avkastning er et nyttig mål på investeringsresultater, men gir ikke hele bildet. Et annet spørsmål fortjener like mye oppmerksomhet: Hvor mye må porteføljen stige etter et stort tap for å komme tilbake til utgangspunktet?Tenk deg at en portefølje faller fra 10 millioner kroner til 8 millioner kroner. Det tilsvarer et tap på 20 %. For å stige fra 8 millioner tilbake til 10 millioner må porteføljen imidlertid gi 25 % avkastning, ikke 20 %.
Jo større tapet er, desto vanskeligere blir veien tilbake
Et tap på 10 % krever en oppgang på omtrent 11,1 % for å bli hentet inn. Etter et fall på 30 % må verdien øke med rundt 42,9 %. Hvis porteføljen mister halvparten av verdien, altså 50 %, må den deretter stige med 100 % – en dobling – bare for å komme tilbake til den forrige toppen.
Jo dypere verdifallet er, desto større avkastning kreves for å hente inn tapet.
Dette setter de historiske ETF-fallene fra første del i perspektiv. En investering kan ha gode langsiktige utsikter og samtidig oppleve tap som tar mange år å hente inn.
En langvarig gjeninnhenting kan være særlig krevende for investorer som trenger regelmessige uttak fra porteføljen, eller som har økonomiske forpliktelser på bestemte tidspunkter.
Langsiktig porteføljeforvaltning bør derfor handle om mer enn å jakte på høyere avkastning. Størrelsen på mulige tap og konsekvensene av dem er også avgjørende.
Å sikte mot en fornuftig avkastning og samtidig håndtere risikoen for store verdifall kan gjøre det lettere å holde fast ved langsiktige økonomiske planer.
Å undersøke alternative avkastningskilder er én mulig tilnærming. Ikke fordi noen strategi kan fjerne all risiko for tap, men fordi en hensiktsmessig kombinasjon kan redusere avhengigheten av én bestemt type markedsrisiko.
4. Slik vurderer du faktiske resultater fra en kvantitativ strategi
Når du forstår betydningen av korrelasjon og maksimale verdifall, er neste steg å vurdere om en konkret kvantitativ handelsstrategi hører hjemme i porteføljen din.Begynn med dokumenterbare resultater fra reell handel, ikke bare et oppgitt tall for årlig avkastning.
Tredjepartsplattformer for oppfølging av handelsresultater, som Myfxbook, kan gjøre det mulig å gjennomgå transaksjonshistorikk og resultatstatistikk. Det gir et bedre grunnlag for å se hvordan en strategi faktisk har prestert under reelle markedsforhold.
Verifisering av handelshistorikken gjennom en tredjepart er likevel ikke det samme som en uavhengig finansiell revisjon. Den gir heller ingen garanti for fremtidige resultater.
Se lenger enn den oppgitte avkastningen
Fire spørsmål er spesielt nyttige når du skal vurdere en kvantitativ strategi:- Historikk fra reell handel: Hvor lenge har strategien vært brukt med faktiske penger i markedet? Har den vært gjennom ulike markedsforhold?
- Avkastning og maksimalt verdifall: Hvor store tap og midlertidige verdifall har fulgt med den rapporterte avkastningen?
- Giring, eksponering og kostnader: Bruker strategien belåning eller annen giring? Har den store åpne posisjoner? Hvilke forvaltningshonorarer og handelskostnader påløper?
- Korrelasjon med eksisterende ETF-er: Beveger strategiens avkastning seg tilstrekkelig annerledes til at den kan bidra med reell risikospredning?
Handelsresultater fra reelle markeder gir mer direkte dokumentasjon av gjennomførte handler enn en simulering. Tidligere resultater er likevel ingen garanti for fremtidig avkastning.
Hvis den publiserte resultathistorikken også inneholder historiske tester (backtester) eller simulerte perioder, må disse skilles tydelig fra resultatene av faktisk handel.
For en investor som allerede eier ETF-er, er hensikten ikke nødvendigvis å finne strategien med høyest oppgitt avkastning. Det viktigste er om den tilfører en nyttig, annerledes avkastningskilde med et akseptabelt risikonivå.
5. Trenger du egentlig andre strategier ved siden av ETF-er?
Ikke alle ETF-investorer trenger en kvantitativ strategi i tillegg.Hvis investeringene du allerede har, passer til dine økonomiske mål, din risikotoleranse og ditt behov for likviditet, kan det være fullt fornuftig å beholde dagens fordeling.
Men når porteføljen vokser, er det verdt å stille seg noen spørsmål:
- Avhengighet av aksjemarkedet: Hvor stor del av formuen min er avhengig av utviklingen i aksjemarkedet?
- Evne til å tåle verdifall: Vil et kraftig fall i porteføljen påvirke pensjonsplanene mine, planlagte uttak eller andre økonomiske mål?
- Dokumentasjon og risikostyring: Har den aktuelle strategien en etterprøvbar historikk fra reell handel og et troverdig system for risikostyring?
- Verdi for porteføljen: Vil strategien gi en reell forbedring av den samlede investeringsfordelingen når kostnader og risiko tas med?
Lav korrelasjon er i seg selv ikke en tilstrekkelig grunn til å investere.
En ny strategi bør først vurderes når forventet avkastning, risiko og praktiske begrensninger passer til investorens overordnede økonomiske mål.
Konklusjon: Behold ETF-ene, men tenk bredere om risikospredning
Langsiktig investering i ETF-er er fortsatt en fornuftig tilnærming for mange. Å vurdere strategier med lav korrelasjon betyr ikke at du må selge ETF-ene du allerede eier.Det viktigere spørsmålet er:
«Er porteføljen min for avhengig av de samme markedskreftene og avkastningskildene? Kan en annen strategi hjelpe meg med å skape langsiktig vekst og samtidig håndtere risikoen bedre?»
For investorer som allerede har bygget opp en langsiktig ETF-portefølje, er kunnskap om historiske maksimale verdifall, korrelasjon mellom avkastningskilder og virkningen av ulike fordelinger et godt utgangspunkt for bedre porteføljesammensetning.
Når du undersøker strategier med lav korrelasjon, bør du begynne med tre forhold:
- Dokumenterbare resultater fra reell handel: Undersøk faktiske handelsresultater, hvor lang historikken er, og hvilke kostnader som følger med.
- Historiske tap og risikoutvikling: Se hvordan strategien har oppført seg gjennom ulike markedsforhold.
- Korrelasjon med ETF-ene dine: Sammenlign avkastningen over de samme tidsperiodene for å vurdere om strategien kan gi en meningsfull diversifiseringseffekt.
Vi utveksler gjerne erfaringer og perspektiver om forskning på kvantitative strategier, risikostyring og porteføljesammensetning. Målet er å bidra til at interesserte investorer kan vurdere ulike tilnærminger på et mer gjennomtenkt grunnlag.
En godt sammensatt portefølje handler ikke bare om å oppnå avkastning. Den handler også om å håndtere risikoen på veien mot langsiktige økonomiske mål.
繁體中文 
العربية 
বাংলা 
简体中文 
香港中文 
Čeština 
Dansk 
Nederlands 
English 
Français 
Deutsch 
Ελληνικά 
हिन्दी 
Magyar 
Bahasa Indonesia 
Italiano 
日本語 
한국어 
Bahasa Melayu 
Norsk bokmål 
Polski 
Português do Brasil 
Português 
Română 
Русский 
Español de Argentina 
Español de México 
Español 
Svenska 
ไทย 
Türkçe 
Українська 
اردو 
Tiếng Việt