Høy avkastning, store fall: Hva avslører Calmar-ratioen?
Se for deg at du sammenligner to investeringsstrategier.
Begge har en annualisert avkastning på 20%.
Men når du undersøker den historiske utviklingen nærmere, oppdager du en vesentlig forskjell:
Ser du bare på den årlige avkastningen, virker strategiene like gode.
Det største historiske fallet i strategi A var imidlertid bare en fjerdedel av fallet i strategi B.
Samme avkastning på 20%. Men et maksimalt fall på 10% eller 40% – hva ville du valgt?
Investorer ser ofte etter investeringen med høyest årlig avkastning. Men hvor mye kan porteføljen falle i verdi på veien mot denne avkastningen?
Her kommer Calmar-ratioen (Calmar Ratio) inn i bildet.
Den vurderer ikke bare avkastningen som er oppnådd. Den setter avkastningen i forhold til det største historiske verdifallet investoren måtte tåle.
Når vi bruker dette perspektivet på ETF-er, aksjer og kvantitative handelsstrategier, blir én ting tydelig:
Høyere avkastning betyr ikke nødvendigvis bedre risikojustert resultat. Spørsmålet er om avkastningen var verdt det store verdifallet.
Enkelt sagt svarer den på følgende spørsmål:
Hvor stort verdifall måtte strategien gjennom for å oppnå avkastningen?
Den vanlige formelen er:
Calmar-ratio = sammensatt årlig vekstrate (CAGR) ÷ absolutt verdi av maksimalt verdifall (MDD)
Her betyr:
Sammensatt årlig vekstrate (Compound Annual Growth Rate, CAGR) den annualiserte vekstraten for en investering over en gitt periode, inkludert effekten av rentes rente.
Maksimalt verdifall (Maximum Drawdown, MDD) er det største prosentvise fallet fra en tidligere topp til en senere bunn i måleperioden.
For eksempel:
En strategi har en annualisert avkastning på 15% og et maksimalt verdifall på −20%.
Da blir beregningen:
15% ÷ 20% = 0.75
Forholdet mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall er dermed 0.75 for denne perioden.
Calmar-ratioen er et dimensjonsløst tall, ikke en prosentandel.
Når avkastningen er positiv og beregningsmetodene er like, tyder en høyere ratio normalt på mer årlig avkastning i forhold til det største historiske fallet.
Men det er viktig å huske:
En høyere Calmar-ratio garanterer verken en tryggere investering eller bedre fremtidige resultater.
Den brukes til å vurdere historisk avkastning i forhold til risiko, ikke til å love gevinst eller fastsette en øvre grense for fremtidige tap.
Dermed passer den godt til å vurdere nyere risikojustert avkastning.
Hvis målet er å forstå en investering gjennom flere markedssykluser, kan den samme formelen også brukes på hele den tilgjengelige historikken.
I denne artikkelen bruker vi formelen «CAGR ÷ absolutt verdi av maksimalt verdifall», men vi anvender den på hele den tilgjengelige historikken for hver investering.
Denne tilnærmingen er nært knyttet til Managed Account Reports Ratio (MAR Ratio).
Det er derfor viktig å skille mellom:
Tabellene nedenfor viser forholdet mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall for hele historikken, ikke den tradisjonelle Calmar-ratioen basert på 36 måneder.
En lengre periode gjør det mulig å studere risiko og avkastning gjennom ulike markedsforhold i stedet for bare å se på den siste tiden.
Men det er én utfordring: investeringene har ulike startdatoer.
Hele historikken hjelper oss å forstå risikoprofilen til hver investering. En rettferdig sammenligning krever likevel samme måleperiode.
Anta at begge strategiene vurderes over de samme tre årene og med identisk beregningsmetode.
Strategi A:
20% ÷ 10% = 2.00
Strategi B:
20% ÷ 40% = 0.50
Begge strategiene har samme annualiserte avkastning, men Calmar-ratioen for strategi A er fire ganger så høy som for strategi B.
Forskjellen skyldes det maksimale historiske verdifallet.
Avkastningstall alene kan skjule risikoen som måtte tas for å oppnå resultatet.
Se på enda et hypotetisk eksempel med samme treårige måleperiode.
Strategi D har dobbelt så høy annualisert avkastning som strategi C, men det maksimale verdifallet er tre ganger så stort.
Dermed får strategi C en høyere Calmar-ratio.
Betyr det at strategi C nødvendigvis er en bedre investering?
Nei. Investorer har ulike avkastningsmål, likviditetsbehov og vilje til å ta risiko.
Men sammenligningen reiser et viktig spørsmål:
Er den ekstra avkastningen verdt et større verdifall?
Det er nettopp en slik avveining Calmar-ratioen kan bidra til.
Merk: Strategi A, B, C og D er utelukkende hypotetiske eksempler til undervisningsformål. De viser ikke faktisk avkastning for en bestemt ETF, et fond eller en kvantitativ strategi.
Vi begynner med fire kjente investeringsinstrumenter.
SPY: SPDR S&P 500 ETF Trust
SPY følger S&P 500-indeksen og gir eksponering mot aksjer i store børsnoterte amerikanske selskaper.
QQQ: Invesco QQQ Trust
QQQ følger Nasdaq-100-indeksen og har relativt høy eksponering mot store teknologi- og vekstselskaper.
BRK.B: Berkshire Hathaway B-aksjer
BRK.B er B-aksjer i Berkshire Hathaway, et børsnotert selskap med flere ulike virksomheter og investeringer. Dette er en enkeltaksje, ikke en ETF.
BND: Vanguard Total Bond Market ETF
BND er en bred amerikansk obligasjons-ETF fra Vanguard. Fondet investerer hovedsakelig i obligasjoner med investeringsgrad, inkludert amerikanske statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og boliglånsbaserte verdipapirer.
BND er ikke kontanter eller en risikofri investering. Verdien kan endres med rentenivå, kredittpåslag og andre markedsforhold.
Disse investeringene tilhører ulike aktivaklasser og har forskjellige risikokilder.
Målet er ikke å kåre én universell vinner, men å forstå hvordan historisk avkastning og maksimalt verdifall varierer mellom investeringstypene.
Datakilder:
Merknader om data: Tabellen bruker tidligere innsamlede historiske totalavkastningstall til og med 20. oktober 2026. Den annualiserte avkastningen inkluderer reinvesterte utbytter. Siste kolonne er CAGR dividert med den absolutte verdien av maksimalt verdifall, avrundet til to desimaler. Dette er ikke den tradisjonelle 36-måneders Calmar-ratioen. Startdatoene varierer, og BRK.B er en enkeltaksje, ikke en ETF. Tabellen illustrerer derfor først og fremst den historiske avkastnings- og risikoprofilen for hver investering. Den er ingen rangering basert på samme periode eller identiske risikoforhold. Kontroller skjæringsdatoen og kildens beregningsmetode på nytt før publisering.
Tabellen viser at det ikke finnes noe fast forhold mellom langsiktig annualisert avkastning og maksimalt verdifall.
For eksempel har SPY og BRK.B oppnådd lignende annualisert avkastning og opplevd maksimale verdifall av omtrent samme størrelse i sine respektive historikker. Forholdet mellom avkastning og verdifall for hele historikken er dermed rundt 0.20 for begge.
QQQ har også gitt betydelig annualisert avkastning, men det langt større historiske verdifallet trekker ratioen ned.
BND har en annen profil: lavere annualisert avkastning og et mindre historisk verdifall. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at ratioen er høyere enn for aksjeinvesteringene.
Et mindre verdifall garanterer ikke bedre risikojustert avkastning. Det gjør heller ikke høyere avkastning.
Det sentrale er forholdet mellom avkastningen og størrelsen på nedgangen.
For å sammenligne SPY og QQQ på en mer rettferdig måte bruker vi en felles periode.
Tallene nedenfor dekker 10. mars 1999 til 20. oktober 2026.
Kilde: Investment Visual | Historisk sammenligning av SPY og QQQ.
I denne felles perioden oppnådde QQQ høyere annualisert avkastning enn SPY.
Samtidig var det maksimale verdifallet langt dypere, slik at forholdet mellom avkastning og verdifall for hele perioden endte litt lavere.
Dette betyr ikke at SPY er bedre egnet enn QQQ for alle investorer.
Konklusjonen er mer avgrenset:
I denne perioden hadde SPY litt høyere annualisert avkastning sett i forhold til det maksimale verdifallet enn QQQ.
Det er nettopp nytten ved Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og verdifall over hele historikken: De viser forskjeller som annualisert avkastning alene ikke får frem.
Både den tradisjonelle Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og verdifall over hele historikken er bare enkeltverktøy i en større investeringsanalyse.
Det finnes fire viktige begrensninger.
En høyere ratio garanterer derfor ikke mindre fremtidige fall.
Å bruke samme formel fjerner ikke forskjellene.
Også den samme investeringen kan få svært ulike ratioer avhengig av hvilken periode man velger.
Resultatene kan imidlertid påvirkes av overtilpasning til historiske data, skjevheter i datagrunnlaget, antakelser om transaksjonskostnader og endrede markedsforhold.
En høy ratio i en backtest beviser derfor ikke at samme resultat er oppnådd i reell handel.
Den dekker ikke fullt ut belåning, likviditet, motpartsrisiko, glidning ved ordreutførelse (slippage), konsentrasjonsrisiko eller kildene til avkastningen.
Hvis det maksimale verdifallet er ekstremt lite, kan ratioen bli uvanlig høy. Hvis verdifallet er null, er vanlig divisjon ikke definert.
Når annualisert avkastning er negativ, kan rangering kun etter dette nøkkeltallet også bli misvisende.
Bruk Calmar-ratioen som et hjelpemiddel, ikke som en endelig dom over investeringen.
Ved sammenligning av ETF-er, fond eller kvantitative strategier holder det ikke å dele oppgitt annualisert avkastning på maksimalt verdifall og velge høyeste tall.
En god sammenligning krever fire grunnleggende kontroller.
Markedstrender, volatilitet og større risikohendelser kan ha vært helt forskjellige.
En bedre fremgangsmåte er å velge en felles periode først og deretter beregne CAGR, MDD og forholdet mellom avkastning og maksimalt verdifall for begge strategier.
Derfor viser del 3 både hele historikken og en sammenligning av SPY og QQQ over samme periode.
Bruk hele historikken til å forstå en investering. Bruk identiske perioder når du sammenligner investeringer.
Dette kan skyldes:
Daglige data kan for eksempel avdekke et større verdifall enn månedlige sluttnoteringer, fordi et kraftig fall midt i måneden kan være borte før månedsslutt.
Ulike målefrekvenser kan dermed forvrenge sammenligningen.
Kontroller at datadefinisjonene og beregningsmetodene er sammenlignbare før du vurderer ratioene.
Faktisk historisk avkastning beskriver markedsutvikling eller handler som virkelig fant sted i den aktuelle perioden.
Simulerte backtester anslår hypotetiske resultater ved å anvende bestemte handelsregler på historiske data.
Strategimål beskriver hva en strategi ønsker å oppnå, ikke det den allerede har oppnådd.
Disse tre kategoriene må ikke forveksles.
Når du vurderer kvantitative strategier, bør du også gjennomgå antakelser om handelsutgifter, parameterstabilitet og om det finnes verifiserbare resultater fra faktisk handel.
En god backtest er ikke bevis på gode resultater i virkelig handel.
Aksje-ETF-er, obligasjons-ETF-er og kvantitative strategier kan ha forskjellige risikofaktorer og avkastningskilder.
En referanseindeks bør derfor passe best mulig til strategiens investeringsunivers, risikoprofil og formålet med vurderingen.
For en ETF som følger store amerikanske selskaper, kan S&P 500-indeksen være et passende sammenligningsgrunnlag.
For en kvantitativ strategi som handler andre markeder eller følger andre regler, er det ikke sikkert at én aksjeindeks er tilstrekkelig.
Da kan relevante markedsindekser, kontanter eller korte renter og andre egnede referanser vurderes hver for seg, sammen med risiko, kostnader og investeringsmål.
En referanseindeks er ikke et enkelt mål som skal slås. Den skal hjelpe deg å vurdere om risikoen ble belønnet med tilstrekkelig avkastning.
Noen ganger er flere referanser relevante. Calmar-ratioen erstatter heller ikke en helhetlig analyse av strategien.
Jo tydeligere periode, beregningsmetode, dokumentasjon og referanseindeks er definert, desto mer nyttig blir Calmar-ratioen.
To strategier kan oppnå samme avkastning, men ha svært ulik risikojustert ytelse fordi de største verdifallene er forskjellige.
Omvendt har ikke investeringen med høyest annualisert avkastning nødvendigvis det beste forholdet til sitt største historiske fall.
Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og maksimalt verdifall for hele historikken gjør det enklere å stille bedre spørsmål:
Eksemplene med SPY, QQQ, BRK.B og BND viser at sammenhengen mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall kan variere betydelig mellom investeringer.
Enten du vurderer ETF-er, enkeltaksjer, obligasjoner eller kvantitative strategier, er åpne og sammenlignbare resultatdata avgjørende.
Den beste sammenligningen handler ikke bare om hvem som tjente mest, men om hvilken avkastning som passer målene dine og en risiko du forstår.
Calmar-ratioen er ikke det endelige svaret. Den er et utgangspunkt for bedre investeringsvurderinger.
Du kan også lese strategianalysene fra Mr.Forex og bruke prinsippene i denne artikkelen til å vurdere dataperioder, risikoforhold og egnethet på selvstendig grunnlag.
Kontroller først om tallene kan sammenlignes. Vurder deretter om strategien passer behovene dine.
Risikoopplysning: Denne artikkelen er kun ment for økonomisk opplæring og generell informasjon. Den er ikke personlig investeringsrådgivning eller en garanti for gevinst. Tallene for strategi A, B, C og D er hypotetiske undervisningseksempler og viser ikke faktisk avkastning for bestemte investeringsprodukter. Historisk avkastning for de omtalte ETF-ene og aksjene garanterer ikke fremtidige resultater. Backtester av kvantitative strategier kan påvirkes av overtilpasning av modeller, skjevheter i data, transaksjonskostnader, slippage og endrede markedsforhold. Backtestresultater må ikke anses som dokumentasjon på faktisk handelsavkastning eller som løfter om fremtidig gevinst. Alle investeringer innebærer risiko, og investorer kan tape deler av eller hele den investerte kapitalen.
Begge har en annualisert avkastning på 20%.
Men når du undersøker den historiske utviklingen nærmere, oppdager du en vesentlig forskjell:
- Strategi A: Maksimalt verdifall på −10%.
- Strategi B: Maksimalt verdifall på −40%.
Ser du bare på den årlige avkastningen, virker strategiene like gode.
Det største historiske fallet i strategi A var imidlertid bare en fjerdedel av fallet i strategi B.
Samme avkastning på 20%. Men et maksimalt fall på 10% eller 40% – hva ville du valgt?
Investorer ser ofte etter investeringen med høyest årlig avkastning. Men hvor mye kan porteføljen falle i verdi på veien mot denne avkastningen?
Her kommer Calmar-ratioen (Calmar Ratio) inn i bildet.
Den vurderer ikke bare avkastningen som er oppnådd. Den setter avkastningen i forhold til det største historiske verdifallet investoren måtte tåle.
Når vi bruker dette perspektivet på ETF-er, aksjer og kvantitative handelsstrategier, blir én ting tydelig:
Høyere avkastning betyr ikke nødvendigvis bedre risikojustert resultat. Spørsmålet er om avkastningen var verdt det store verdifallet.
1. Hva er Calmar-ratioen?
Calmar-ratioen er et mål på risikojustert avkastning som sammenligner annualisert avkastning med investeringens største historiske verdifall.Enkelt sagt svarer den på følgende spørsmål:
Hvor stort verdifall måtte strategien gjennom for å oppnå avkastningen?
Den vanlige formelen er:
Calmar-ratio = sammensatt årlig vekstrate (CAGR) ÷ absolutt verdi av maksimalt verdifall (MDD)
Her betyr:
Sammensatt årlig vekstrate (Compound Annual Growth Rate, CAGR) den annualiserte vekstraten for en investering over en gitt periode, inkludert effekten av rentes rente.
Maksimalt verdifall (Maximum Drawdown, MDD) er det største prosentvise fallet fra en tidligere topp til en senere bunn i måleperioden.
For eksempel:
En strategi har en annualisert avkastning på 15% og et maksimalt verdifall på −20%.
Da blir beregningen:
15% ÷ 20% = 0.75
Forholdet mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall er dermed 0.75 for denne perioden.
Calmar-ratioen er et dimensjonsløst tall, ikke en prosentandel.
Når avkastningen er positiv og beregningsmetodene er like, tyder en høyere ratio normalt på mer årlig avkastning i forhold til det største historiske fallet.
Men det er viktig å huske:
En høyere Calmar-ratio garanterer verken en tryggere investering eller bedre fremtidige resultater.
Den brukes til å vurdere historisk avkastning i forhold til risiko, ikke til å love gevinst eller fastsette en øvre grense for fremtidige tap.
Calmar-ratio og MAR-ratio: Hva er forskjellen?
Den tradisjonelle Calmar-ratioen beregnes vanligvis med annualisert avkastning og maksimalt verdifall for de siste 36 månedene.Dermed passer den godt til å vurdere nyere risikojustert avkastning.
Hvis målet er å forstå en investering gjennom flere markedssykluser, kan den samme formelen også brukes på hele den tilgjengelige historikken.
I denne artikkelen bruker vi formelen «CAGR ÷ absolutt verdi av maksimalt verdifall», men vi anvender den på hele den tilgjengelige historikken for hver investering.
Denne tilnærmingen er nært knyttet til Managed Account Reports Ratio (MAR Ratio).
Det er derfor viktig å skille mellom:
- Tradisjonell Calmar-ratio: Benytter vanligvis annualisert avkastning og maksimalt verdifall for de siste 36 månedene.
- Avkastning/verdifall-ratio for hele historikken: Bruker alle tilgjengelige historiske data og tilsvarer konseptuelt MAR-ratioen.
Tabellene nedenfor viser forholdet mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall for hele historikken, ikke den tradisjonelle Calmar-ratioen basert på 36 måneder.
En lengre periode gjør det mulig å studere risiko og avkastning gjennom ulike markedsforhold i stedet for bare å se på den siste tiden.
Men det er én utfordring: investeringene har ulike startdatoer.
Hele historikken hjelper oss å forstå risikoprofilen til hver investering. En rettferdig sammenligning krever likevel samme måleperiode.
2. Lik avkastning, fire ganger høyere Calmar-ratio
La oss gå tilbake til eksempelet fra starten.Anta at begge strategiene vurderes over de samme tre årene og med identisk beregningsmetode.
Strategi A:
20% ÷ 10% = 2.00
Strategi B:
20% ÷ 40% = 0.50
Begge strategiene har samme annualiserte avkastning, men Calmar-ratioen for strategi A er fire ganger så høy som for strategi B.
Forskjellen skyldes det maksimale historiske verdifallet.
Avkastningstall alene kan skjule risikoen som måtte tas for å oppnå resultatet.
Gir høyere avkastning alltid en bedre Calmar-ratio?
Ikke nødvendigvis.Se på enda et hypotetisk eksempel med samme treårige måleperiode.
Strategi D har dobbelt så høy annualisert avkastning som strategi C, men det maksimale verdifallet er tre ganger så stort.
Dermed får strategi C en høyere Calmar-ratio.
Betyr det at strategi C nødvendigvis er en bedre investering?
Nei. Investorer har ulike avkastningsmål, likviditetsbehov og vilje til å ta risiko.
Men sammenligningen reiser et viktig spørsmål:
Er den ekstra avkastningen verdt et større verdifall?
Det er nettopp en slik avveining Calmar-ratioen kan bidra til.
Merk: Strategi A, B, C og D er utelukkende hypotetiske eksempler til undervisningsformål. De viser ikke faktisk avkastning for en bestemt ETF, et fond eller en kvantitativ strategi.
3. Virkelige tall: ETF-avkastning og maksimale verdifall
La oss nå bruke denne tilnærmingen på faktiske markedsdata.Vi begynner med fire kjente investeringsinstrumenter.
SPY: SPDR S&P 500 ETF Trust
SPY følger S&P 500-indeksen og gir eksponering mot aksjer i store børsnoterte amerikanske selskaper.
QQQ: Invesco QQQ Trust
QQQ følger Nasdaq-100-indeksen og har relativt høy eksponering mot store teknologi- og vekstselskaper.
BRK.B: Berkshire Hathaway B-aksjer
BRK.B er B-aksjer i Berkshire Hathaway, et børsnotert selskap med flere ulike virksomheter og investeringer. Dette er en enkeltaksje, ikke en ETF.
BND: Vanguard Total Bond Market ETF
BND er en bred amerikansk obligasjons-ETF fra Vanguard. Fondet investerer hovedsakelig i obligasjoner med investeringsgrad, inkludert amerikanske statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og boliglånsbaserte verdipapirer.
BND er ikke kontanter eller en risikofri investering. Verdien kan endres med rentenivå, kredittpåslag og andre markedsforhold.
Disse investeringene tilhører ulike aktivaklasser og har forskjellige risikokilder.
Målet er ikke å kåre én universell vinner, men å forstå hvordan historisk avkastning og maksimalt verdifall varierer mellom investeringstypene.
Langsiktig avkastning og risiko siden oppstart
Tabellen nedenfor bygger på tidligere innsamlede, offentlig tilgjengelige markedsdata med 20. oktober 2026 som skjæringsdato.Datakilder:
- Investment Visual | Historisk avkastning for SPY
- Investment Visual | Historisk avkastning for QQQ
- Investment Visual | Historisk avkastning for BRK.B
- Investment Visual | Historisk avkastning for BND
Merknader om data: Tabellen bruker tidligere innsamlede historiske totalavkastningstall til og med 20. oktober 2026. Den annualiserte avkastningen inkluderer reinvesterte utbytter. Siste kolonne er CAGR dividert med den absolutte verdien av maksimalt verdifall, avrundet til to desimaler. Dette er ikke den tradisjonelle 36-måneders Calmar-ratioen. Startdatoene varierer, og BRK.B er en enkeltaksje, ikke en ETF. Tabellen illustrerer derfor først og fremst den historiske avkastnings- og risikoprofilen for hver investering. Den er ingen rangering basert på samme periode eller identiske risikoforhold. Kontroller skjæringsdatoen og kildens beregningsmetode på nytt før publisering.
Tabellen viser at det ikke finnes noe fast forhold mellom langsiktig annualisert avkastning og maksimalt verdifall.
For eksempel har SPY og BRK.B oppnådd lignende annualisert avkastning og opplevd maksimale verdifall av omtrent samme størrelse i sine respektive historikker. Forholdet mellom avkastning og verdifall for hele historikken er dermed rundt 0.20 for begge.
QQQ har også gitt betydelig annualisert avkastning, men det langt større historiske verdifallet trekker ratioen ned.
BND har en annen profil: lavere annualisert avkastning og et mindre historisk verdifall. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at ratioen er høyere enn for aksjeinvesteringene.
Et mindre verdifall garanterer ikke bedre risikojustert avkastning. Det gjør heller ikke høyere avkastning.
Det sentrale er forholdet mellom avkastningen og størrelsen på nedgangen.
SPY mot QQQ: Høyere avkastning, men lavere effektivitet?
Den forrige tabellen tok utgangspunkt i hele den tilgjengelige historikken for hver investering. Ulike startdatoer kan imidlertid påvirke sammenligningen.For å sammenligne SPY og QQQ på en mer rettferdig måte bruker vi en felles periode.
Tallene nedenfor dekker 10. mars 1999 til 20. oktober 2026.
Kilde: Investment Visual | Historisk sammenligning av SPY og QQQ.
I denne felles perioden oppnådde QQQ høyere annualisert avkastning enn SPY.
Samtidig var det maksimale verdifallet langt dypere, slik at forholdet mellom avkastning og verdifall for hele perioden endte litt lavere.
Dette betyr ikke at SPY er bedre egnet enn QQQ for alle investorer.
Konklusjonen er mer avgrenset:
I denne perioden hadde SPY litt høyere annualisert avkastning sett i forhold til det maksimale verdifallet enn QQQ.
Det er nettopp nytten ved Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og verdifall over hele historikken: De viser forskjeller som annualisert avkastning alene ikke får frem.
4. Er en høyere ratio alltid bedre?
Nei.Både den tradisjonelle Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og verdifall over hele historikken er bare enkeltverktøy i en større investeringsanalyse.
Det finnes fire viktige begrensninger.
4.1 Historiske fall begrenser ikke fremtidige tap
Selv om en strategi historisk bare har hatt et maksimalt verdifall på 20%, kan den tape langt mer i fremtiden.En høyere ratio garanterer derfor ikke mindre fremtidige fall.
4.2 Måleperioden påvirker resultatet
En strategi med tre års historikk og en ETF som har vært gjennom mer enn tjue år med markedssykluser, kan ha opplevd svært ulike markedsforhold.Å bruke samme formel fjerner ikke forskjellene.
Også den samme investeringen kan få svært ulike ratioer avhengig av hvilken periode man velger.
4.3 En backtest er ikke faktisk handel
Kvantitative strategier benytter ofte historiske backtester til å vurdere handelsregler.Resultatene kan imidlertid påvirkes av overtilpasning til historiske data, skjevheter i datagrunnlaget, antakelser om transaksjonskostnader og endrede markedsforhold.
En høy ratio i en backtest beviser derfor ikke at samme resultat er oppnådd i reell handel.
4.4 Ett nøkkeltall fanger ikke opp all risiko
Calmar-ratioen bygger først og fremst på annualisert avkastning og maksimalt historisk verdifall.Den dekker ikke fullt ut belåning, likviditet, motpartsrisiko, glidning ved ordreutførelse (slippage), konsentrasjonsrisiko eller kildene til avkastningen.
Hvis det maksimale verdifallet er ekstremt lite, kan ratioen bli uvanlig høy. Hvis verdifallet er null, er vanlig divisjon ikke definert.
Når annualisert avkastning er negativ, kan rangering kun etter dette nøkkeltallet også bli misvisende.
Bruk Calmar-ratioen som et hjelpemiddel, ikke som en endelig dom over investeringen.
5. Slik sammenligner du risikojustert avkastning
Det er ikke nok å kunne formelen. Riktig bruk er minst like viktig.Ved sammenligning av ETF-er, fond eller kvantitative strategier holder det ikke å dele oppgitt annualisert avkastning på maksimalt verdifall og velge høyeste tall.
En god sammenligning krever fire grunnleggende kontroller.
5.1 Bruk samme måleperiode
Hvis strategi A rapporterer resultater fra 2010 til 2026, mens strategi B bare har tall fra 2023 til 2026, kan ikke forholdstallene rangeres direkte.Markedstrender, volatilitet og større risikohendelser kan ha vært helt forskjellige.
En bedre fremgangsmåte er å velge en felles periode først og deretter beregne CAGR, MDD og forholdet mellom avkastning og maksimalt verdifall for begge strategier.
Derfor viser del 3 både hele historikken og en sammenligning av SPY og QQQ over samme periode.
Bruk hele historikken til å forstå en investering. Bruk identiske perioder når du sammenligner investeringer.
5.2 Kontroller beregningsmetoden
Selv for samme periode kan ulike dataleverandører vise forskjellige avkastningstall.Dette kan skyldes:
- Om utbytter og andre utdelinger reinvesteres.
- Om forvaltningshonorarer, kurtasje og andre kostnader trekkes fra.
- Hvilken valuta og metode for valutaomregning som benyttes.
- Om maksimalt verdifall beregnes fra daglige, ukentlige eller månedlige data.
- Om belåning, finansieringskostnader og faktisk slippage er inkludert.
Daglige data kan for eksempel avdekke et større verdifall enn månedlige sluttnoteringer, fordi et kraftig fall midt i måneden kan være borte før månedsslutt.
Ulike målefrekvenser kan dermed forvrenge sammenligningen.
Kontroller at datadefinisjonene og beregningsmetodene er sammenlignbare før du vurderer ratioene.
5.3 Skill mellom faktiske resultater og backtester
Ikke alle avkastningstall gir samme grad av dokumentasjon.Faktisk historisk avkastning beskriver markedsutvikling eller handler som virkelig fant sted i den aktuelle perioden.
Simulerte backtester anslår hypotetiske resultater ved å anvende bestemte handelsregler på historiske data.
Strategimål beskriver hva en strategi ønsker å oppnå, ikke det den allerede har oppnådd.
Disse tre kategoriene må ikke forveksles.
Når du vurderer kvantitative strategier, bør du også gjennomgå antakelser om handelsutgifter, parameterstabilitet og om det finnes verifiserbare resultater fra faktisk handel.
En god backtest er ikke bevis på gode resultater i virkelig handel.
5.4 Velg en relevant referanseindeks
Selv med samme periode og metode kan to strategier ha ulike investeringsmål.Aksje-ETF-er, obligasjons-ETF-er og kvantitative strategier kan ha forskjellige risikofaktorer og avkastningskilder.
En referanseindeks bør derfor passe best mulig til strategiens investeringsunivers, risikoprofil og formålet med vurderingen.
For en ETF som følger store amerikanske selskaper, kan S&P 500-indeksen være et passende sammenligningsgrunnlag.
For en kvantitativ strategi som handler andre markeder eller følger andre regler, er det ikke sikkert at én aksjeindeks er tilstrekkelig.
Da kan relevante markedsindekser, kontanter eller korte renter og andre egnede referanser vurderes hver for seg, sammen med risiko, kostnader og investeringsmål.
En referanseindeks er ikke et enkelt mål som skal slås. Den skal hjelpe deg å vurdere om risikoen ble belønnet med tilstrekkelig avkastning.
Noen ganger er flere referanser relevante. Calmar-ratioen erstatter heller ikke en helhetlig analyse av strategien.
Jo tydeligere periode, beregningsmetode, dokumentasjon og referanseindeks er definert, desto mer nyttig blir Calmar-ratioen.
6. Konklusjon: Se risikoen bak avkastningen
Annualisert avkastning alene gir ikke hele bildet av den historiske utviklingen.To strategier kan oppnå samme avkastning, men ha svært ulik risikojustert ytelse fordi de største verdifallene er forskjellige.
Omvendt har ikke investeringen med høyest annualisert avkastning nødvendigvis det beste forholdet til sitt største historiske fall.
Calmar-ratioen og forholdet mellom avkastning og maksimalt verdifall for hele historikken gjør det enklere å stille bedre spørsmål:
- Hvor høy annualisert avkastning hadde investeringen?
- Hvor stort var det maksimale historiske verdifallet?
- Er periodene og beregningsmetodene sammenlignbare?
- Er referanseindeksen relevant?
Eksemplene med SPY, QQQ, BRK.B og BND viser at sammenhengen mellom annualisert avkastning og maksimalt verdifall kan variere betydelig mellom investeringer.
Enten du vurderer ETF-er, enkeltaksjer, obligasjoner eller kvantitative strategier, er åpne og sammenlignbare resultatdata avgjørende.
Den beste sammenligningen handler ikke bare om hvem som tjente mest, men om hvilken avkastning som passer målene dine og en risiko du forstår.
Calmar-ratioen er ikke det endelige svaret. Den er et utgangspunkt for bedre investeringsvurderinger.
Utforsk avkastning og risikostyring i kvantstrategier
Hvis du kjenner til langsiktig ETF-sparing og ønsker å undersøke andre avkastningskilder, kan du se nærmere på hvordan kvantitative handelsstrategier dokumenterer resultatene sine, maksimale verdifall og regler for risikostyring.Du kan også lese strategianalysene fra Mr.Forex og bruke prinsippene i denne artikkelen til å vurdere dataperioder, risikoforhold og egnethet på selvstendig grunnlag.
Kontroller først om tallene kan sammenlignes. Vurder deretter om strategien passer behovene dine.
Risikoopplysning: Denne artikkelen er kun ment for økonomisk opplæring og generell informasjon. Den er ikke personlig investeringsrådgivning eller en garanti for gevinst. Tallene for strategi A, B, C og D er hypotetiske undervisningseksempler og viser ikke faktisk avkastning for bestemte investeringsprodukter. Historisk avkastning for de omtalte ETF-ene og aksjene garanterer ikke fremtidige resultater. Backtester av kvantitative strategier kan påvirkes av overtilpasning av modeller, skjevheter i data, transaksjonskostnader, slippage og endrede markedsforhold. Backtestresultater må ikke anses som dokumentasjon på faktisk handelsavkastning eller som løfter om fremtidig gevinst. Alle investeringer innebærer risiko, og investorer kan tape deler av eller hele den investerte kapitalen.
繁體中文 
العربية 
বাংলা 
简体中文 
香港中文 
Čeština 
Dansk 
Nederlands 
English 
Français 
Deutsch 
Ελληνικά 
हिन्दी 
Magyar 
Bahasa Indonesia 
Italiano 
日本語 
한국어 
Bahasa Melayu 
Norsk bokmål 
Polski 
Português do Brasil 
Português 
Română 
Русский 
Español de Argentina 
Español de México 
Español 
Svenska 
ไทย 
Türkçe 
Українська 
اردو 
Tiếng Việt