Hvorfor kan du trenge andre investeringer selv om du eier et bredt markeds-ETF?
«Jeg har allerede kjøpt et ETF som gir meg eksponering mot flere hundre selskaper. Hvorfor skulle jeg trenge andre investeringer i tillegg?»
Hvis du har stilt deg selv dette spørsmålet, er det helt forståelig.
For mange langsiktige investorer er børsnoterte fond (ETF-er) som følger brede aksjeindekser, et godt verktøy for å bygge formue.
Du slipper å bruke mye tid på å velge enkeltaksjer, samtidig som du får ta del i veksten i aksjemarkedet og kan redusere risikoen knyttet til at ett bestemt selskap gjør det dårlig.
Men det er et viktig spørsmål som ofte blir oversett:
Du kjøper ETF-er for å spre risikoen mellom ulike selskaper. Men hva skjer med risikospredningen når hele aksjemarkedet faller samtidig?
Det er nettopp derfor det er viktig å forstå «korrelasjon» når du setter sammen en investeringsportefølje.
Effektiv diversifisering handler ikke bare om å eie flere investeringsprodukter. Det handler om å sørge for at porteføljen har ulike kilder til avkastning.
I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i ETF-er og obligasjoner, som mange investorer allerede kjenner til. Vi forklarer forskjellen mellom positiv, negativ og tilnærmet null korrelasjon, og ser nærmere på hvordan investeringsstrategier med lav korrelasjon mot aksjemarkedet kan bidra til å forbedre porteføljens samlede risiko- og avkastningsprofil.
Det betyr at pengene dine er fordelt på store børsnoterte amerikanske selskaper, i stedet for å være konsentrert i én enkelt aksje.
Denne formen for risikospredning har en klar verdi.
Hvis ett selskap får økonomiske problemer, legger frem svakere resultater enn forventet eller opplever et kraftig kursfall, kan utviklingen i andre selskaper veie opp for noe av tapet.
Men hva om det er hele markedet som faller?
Det kan for eksempel skje under en økonomisk resesjon, en finanskrise, ukontrollert inflasjon eller når investorer samlet reduserer eksponeringen mot risikofylte eiendeler.
I slike situasjoner kan selv et ETF som eier aksjer i flere hundre selskaper, oppleve betydelige tap fordi markedet faller bredt.
Årsaken er:
ETF-er kan redusere risikoen knyttet til enkeltaksjer, men de kan ikke fjerne den systematiske markedsrisikoen fullstendig.
Selv om du eier aksjer i mange forskjellige selskaper, påvirkes de fortsatt av de samme økonomiske forholdene og felles markedsfaktorer.
Det er som å legge eggene dine i flere hundre forskjellige kurver, men deretter plassere alle kurvene på den samme lastebilen.
Risikoen ved at én kurv blir ødelagt, er mindre. Men hvis hele lastebilen velter, kan alle kurvene bli rammet samtidig.
Et bredt markeds-ETF kan redusere risikoen knyttet til enkeltaksjer ved å investere i mange selskaper (scenario A). Når hele markedet faller, kan fondet likevel rammes av felles systematisk risiko (scenario B).
Det neste spørsmålet innen aktivafordeling er derfor ikke «Hvor mange flere aksjer kan jeg kjøpe?», men:
Har porteføljen min andre avkastningskilder enn aksjemarkedet?
Verdien ligger mellom -1 og +1.
To ETF-er som begge følger markedet for store amerikanske selskaper, kan for eksempel ha svært lik avkastningsutvikling selv om de har forskjellige navn og forvaltere.
Å eie to ETF-er med høy korrelasjon gir derfor ikke nødvendigvis vesentlig bedre risikospredning.
Når én eiendel gjør det dårlig, kan den andre bevege seg i motsatt retning.
Enkelte kombinasjoner av aksjer og statsobligasjoner har historisk vist negativ korrelasjon under bestemte markedsforhold.
Det er imidlertid viktig å huske at aksjer og obligasjoner ikke alltid er negativt korrelert.
Når inflasjonen og rentene stiger raskt, kan både aksjer og obligasjoner falle samtidig.
Hvor godt obligasjoner kan diversifisere aksjerisikoen, avhenger derfor av markedsforholdene.
For eksempel:
Dette betyr ikke at en strategi med nullkorrelasjon er fri for tap, eller at den nødvendigvis vil tjene penger når aksjemarkedet faller.
Det betyr derimot at:
Strategiens avkastning ikke nødvendigvis må bevege seg i samme retning som aksjemarkedet.
En korrelasjonskoeffisient nær null (r ≈ 0) betyr heller ikke at to eiendeler er fullstendig uavhengige av hverandre. De kan fortsatt ha ikke-lineære sammenhenger eller oppleve tap samtidig under ekstreme markedsforhold.
Eiendeler med positiv korrelasjon (r > 0) har en tendens til å bevege seg i samme retning, mens eiendeler med negativ korrelasjon (r < 0) vanligvis beveger seg i motsatt retning. Eiendeler med korrelasjon nær null (r ≈ 0) har ingen tydelig lineær sammenheng.
For investorer som allerede har en stor andel av porteføljen i brede aksje-ETF-er, kan slike forskjeller i avkastningsmønster ha stor betydning for aktivafordelingen.
Poenget med risikospredning er nemlig ikke å sørge for at alle investeringer stiger, men å unngå at resultatene fra alle investeringene blir for avhengige av de samme faktorene.
«Jeg eier allerede obligasjonsfond i tillegg til ETF-er. Er ikke det nok?»
Å kombinere aksjer og obligasjoner er en klassisk metode for aktivafordeling.
Aksjer har vanligvis rollen som en kilde til langsiktig vekst, mens obligasjoner med høy kredittkvalitet kan gi renteinntekter og dempe svingningene i aksjeporteføljen under visse markedsforhold.
Men aksjer og obligasjoner oppveier ikke alltid hverandres risiko.
Når inflasjonen øker, rentene endres raskt eller likviditeten i markedet svekkes, kan begge aktivaklassene komme under press samtidig.
Det betyr at selv om du eier både aksje-ETF-er og obligasjonsfond, kan porteføljen fortsatt påvirkes av enkelte felles markedsfaktorer.
Derfor undersøker noen investorer også andre kilder til avkastning, for eksempel:
Disse strategiene er ikke nødvendigvis bedre enn ETF-er eller obligasjoner, og det er heller ikke slik at alle har lav korrelasjon.
Grunnen til at noen av dem er verdt å undersøke, er at de kan tilby andre avkastningsmuligheter enn aksjer og obligasjoner, gjennom forskjellige handelsmetoder, posisjoneringsstrategier og risikofaktorer.
Målet med aktivafordeling er ikke å finne et investeringsprodukt som aldri faller i verdi, men å unngå at hele porteføljen blir for avhengig av én bestemt markedssituasjon.
Risikoen i en portefølje er ikke bare summen av risikoen i hvert investeringsprodukt. Den avhenger også av korrelasjonen mellom investeringene.
Se for deg to forskjellige avkastningskilder.
Eiendel A er et aksje-ETF som følger et bredt marked, mens eiendel B er en investeringsstrategi med lav korrelasjon mot aksjemarkedet.
Hvis eiendel B har akseptabel risiko, kostnader og forventet avkastning, kan en passende kombinasjon av de to bidra til å redusere svingningene i porteføljen som helhet.
Hvorfor?
Fordi de ikke nødvendigvis stiger eller faller på samme tidspunkt.
Når én eiendel utvikler seg svakt, kan den andre holde seg relativt stabil eller følge et annet avkastningsmønster.
Denne utfyllende effekten er en viktig årsak til at diversifisering kan fungere.
Hvis du fordeler 50 % til hver av eiendelene, kan porteføljens teoretiske annualiserte volatilitet reduseres til omtrent 14,1 %, sammenlignet med 20 % dersom du bare holder én av eiendelene.
Diagrammet illustrerer diversifiseringseffekten med hypotetiske verdiutviklinger: Selv om både eiendel A og B til slutt gir positiv avkastning, kan begge oppleve betydelige opp- og nedturer underveis. Ved å kombinere investeringer med lav korrelasjon kan porteføljen potensielt få lavere volatilitet samtidig som forventet avkastning holder seg på omtrent samme nivå, noe som kan gi en jevnere verdiutvikling.
Dette kalles «diversifiseringsgevinst» (Diversification Benefit).
Verdiutviklingen i diagrammet er imidlertid bare en konseptuell illustrasjon og representerer ikke faktiske investeringsresultater. Det reelle utfallet avhenger av avkastningen på eiendelene, endringer i korrelasjon, fordelingsvekter, handelskostnader og andre risikofaktorer. En portefølje med lav korrelasjon garanterer heller ikke gevinst.
Det som virkelig er verdt å etterstrebe, er:
Å redusere porteføljens svingningsrisiko samtidig som forventet avkastning holder seg på omtrent samme nivå.
Dette kan forbedre den «risikojusterte avkastningen» (Risk-Adjusted Return), som innebærer at man vurderer avkastningen opp mot risikoen som ble tatt for å oppnå den.
For langsiktige investorer er det verdt å se på både samlet avkastning, volatilitet og maksimalt verdifall (Maximum Drawdown).
Den virkelige utfordringen er nemlig ikke bare å finne investeringer som kan være lønnsomme over tid, men også å klare å holde fast ved en investeringsplan som passer deg når markedene svinger kraftig.
Du tror på verdien av langsiktig aksjeinvestering og er villig til å akseptere normale markedssvingninger.
Da er ikke målet med å legge til en strategi med lav korrelasjon nødvendigvis å øke avkastningen. Det kan heller være å sørge for at porteføljen ikke er helt avhengig av aksjemarkedets utvikling.
Her er tre tilnærminger til aktivafordeling som kan være verdt å sammenligne.
Ulempen er at den samlede formuen i hovedsak bærer aksjemarkedsrisiko. Når markedet opplever en kraftig korreksjon, kan porteføljen falle betydelig i verdi.
Obligasjoner med høy kredittkvalitet kan gi renteinntekter og bidra til å redusere porteføljens svingninger i enkelte situasjoner. Samtidig består renterisikoen, kredittrisikoen og risikoen for at aksjer og obligasjoner faller samtidig.
Hvis korrelasjonen forblir lav og strategien selv har en rimelig risiko- og avkastningsprofil, kan den bidra til å forbedre effektiviteten i den samlede aktivafordelingen.
Kvantitative strategier innebærer imidlertid også risiko for tap av investert kapital, modellsvikt, likviditetsproblemer, bruk av giring og feil eller avvik i handelsutførelsen. Selv om den historiske korrelasjonen har vært lav, betyr det ikke at strategien nødvendigvis fungerer som en sikring ved kraftig markedsuro.
Ingen av disse tre fordelingsmetodene er objektivt best for alle. Det betyr heller ikke at du må velge bare én av aksjer, obligasjoner og kvantitative strategier.
Investorer kan også undersøke muligheten for å kombinere alle tre.
Diagrammet sammenligner maksimalt verdifall for tre aktivafordelinger basert på hypotetiske tall: A (100 % brede aksje-ETF-er) med −32 %, B (ETF-er + obligasjoner) med −24 % og C (ETF-er + strategier med lav korrelasjon) med −18 %.
Eksemplet viser hvordan ulike avkastningskilder potensielt kan dempe nedgangen i porteføljens verdi. Tallene i diagrammet er imidlertid ikke faktiske investeringsresultater, og den reelle effekten må undersøkes ved hjelp av historiske data.
Hvilken fordeling som passer for deg, avhenger av investeringsmålene dine, hvor mye risiko du tåler, tidshorisonten din og hvilken rolle hver eiendel spiller i den samlede porteføljen.
Noen ganger er det viktigere å stille seg spørsmålet:
«Trenger jeg en avkastningskilde som ikke er avhengig av at aksjemarkedet stiger?»
Dette er et annet perspektiv på investering som Mr.Forex ønsker å presentere gjennom sine kvantitative handelsstrategier.
En indikator det er verdt å følge med på, er den historiske korrelasjonen mellom strategiens avkastning og avkastningen i det brede aksjemarkedet.
Når man sammenligner avkastningsdata fra samme tidsperiode og med samme målefrekvens, vil en korrelasjonskoeffisient nær 0 bety at det i observasjonsperioden ikke var noen tydelig lineær sammenheng mellom strategiens avkastning og markedets avkastning.
Slike strategier kan derfor ha andre egenskaper i en aktivafordeling enn tradisjonelle aksje-ETF-er.
Historisk korrelasjon kan imidlertid endre seg med markedsforholdene. Selv om sammenhengen med aksjemarkedet tidligere har vært svak, er det ingen garanti for at den vil forbli slik i fremtiden.
Tvert imot kan ETF-er fortsatt fungere som en langsiktig kjerneinvestering, mens kvantitative strategier kan vurderes som andre avkastningskilder i porteføljen.
Det som virkelig er verdt å sammenligne, er ikke bare hvor mye en kvantitativ strategi har tjent isolert sett, men:
Hvordan endrer porteføljens samlede risiko- og avkastningsprofil seg når strategien legges til den eksisterende ETF-porteføljen?
For eksempel:
Dette er spørsmålene som bør stå sentralt i vurderingen av aktivafordeling.
Det er viktig å vurdere følgende samlet:
Hvis du ønsker å finne ut om en kvantitativ strategi med lav korrelasjon passer inn i din egen portefølje, kan du begynne med å gjennomgå resultat- og risikodataene som Mr.Forex tilbyr, før du bestemmer deg for å investere.
Hvis du ønsker å redusere avhengigheten av aksjemarkedet ytterligere, kan du undersøke obligasjoner eller andre eiendeler med lav korrelasjon og vurdere om de forbedrer porteføljens samlede risikoprofil.
Det betyr ikke at eiendelene er fullstendig uavhengige av hverandre, eller at de er uten tapsrisiko.
Eiendeler med negativ korrelasjon kan motvirke enkelte markedsbevegelser mer direkte, men denne sammenhengen trenger ikke være stabil.
Eiendeler med nullkorrelasjon kan derimot tilby andre avkastningskilder.
Begge bør vurderes ut fra avkastning, volatilitet, kostnader og risiko under ekstreme markedsforhold.
Kvantitativ handel er ganske enkelt en måte å handle på ved hjelp av regler, statistiske modeller eller programmerte metoder.
Forskjellige strategier kan ha positiv, negativ eller lav korrelasjon med aksjemarkedet. Dette må beregnes ut fra faktiske resultatdata.
Effekten avhenger av strategiens egen volatilitet, korrelasjonen med ETF-ene, fordelingsvekten og markedsforholdene.
Hvis strategien har svært høy risiko, kan den øke porteføljens samlede risiko selv om korrelasjonen er nær null.
Lavere volatilitet under normale markedsforhold betyr heller ikke at man nødvendigvis unngår tap ved ekstreme markedsbevegelser.
Kvantitativ handel kan tilby andre avkastningskilder, men kopihandel innebærer også risiko for tap av investert kapital, forskjeller i ordreutførelse og at strategier slutter å fungere som forventet. Du bør derfor forstå de relevante vilkårene før du investerer.
Det avgjørende er ikke om du allerede eier ETF-er, men om den nye strategien kan gi en fornuftig utfyllende effekt i den samlede porteføljen.
Men å kjøpe aksjer i mange forskjellige selskaper og å bygge en virkelig diversifisert portefølje er to forskjellige nivåer av risikospredning.
Det første handler om å spre risikoen innenfor aksjemarkedet. Det andre handler om hvordan du kan redusere den samlede formuens avhengighet av de samme risikofaktorene.
Aksjer, obligasjoner og kvantitative strategier med lav korrelasjon kan alle ha ulike roller.
De trenger ikke å erstatte hverandre. I stedet bør man vurdere om de kan utfylle hverandre ut fra porteføljen som helhet.
God aktivafordeling handler ikke bare om å spørre hvilket investeringsprodukt som gir høyest avkastning. Det handler om hvilke eiendeler som kan kombineres for å forfølge langsiktige investeringsmål med et risikonivå som passer deg.
Hvis du allerede eier brede aksje-ETF-er, kan det være verdt å sette seg inn i en annen investeringsmetode som ikke nødvendigvis følger aksjemarkedet i samme retning.
Risikoadvarsel: Denne artikkelen er kun ment for finansiell opplæring og generell informasjon. Den utgjør ikke personlig tilpasset investeringsrådgivning eller noen garanti for gevinst. Simulerte tall i artikkelen brukes utelukkende til å illustrere konsepter og representerer ikke den faktiske avkastningen til noen investeringsstrategi. Historiske resultater og korrelasjonskoeffisienter er ingen garanti for fremtidige resultater. Kvantitativ handel og kopihandel innebærer risiko for tap av investert kapital. Før du investerer, bør du sette deg grundig inn i strategien, handelsvilkårene og tilhørende kostnader.
Hvis du har stilt deg selv dette spørsmålet, er det helt forståelig.
For mange langsiktige investorer er børsnoterte fond (ETF-er) som følger brede aksjeindekser, et godt verktøy for å bygge formue.
Du slipper å bruke mye tid på å velge enkeltaksjer, samtidig som du får ta del i veksten i aksjemarkedet og kan redusere risikoen knyttet til at ett bestemt selskap gjør det dårlig.
Men det er et viktig spørsmål som ofte blir oversett:
Du kjøper ETF-er for å spre risikoen mellom ulike selskaper. Men hva skjer med risikospredningen når hele aksjemarkedet faller samtidig?
Det er nettopp derfor det er viktig å forstå «korrelasjon» når du setter sammen en investeringsportefølje.
Effektiv diversifisering handler ikke bare om å eie flere investeringsprodukter. Det handler om å sørge for at porteføljen har ulike kilder til avkastning.
I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i ETF-er og obligasjoner, som mange investorer allerede kjenner til. Vi forklarer forskjellen mellom positiv, negativ og tilnærmet null korrelasjon, og ser nærmere på hvordan investeringsstrategier med lav korrelasjon mot aksjemarkedet kan bidra til å forbedre porteføljens samlede risiko- og avkastningsprofil.
1. Hvorfor er ikke flere hundre aksjer nødvendigvis nok til å spre risikoen?
La oss si at du eier et ETF som følger S&P 500-indeksen.Det betyr at pengene dine er fordelt på store børsnoterte amerikanske selskaper, i stedet for å være konsentrert i én enkelt aksje.
Denne formen for risikospredning har en klar verdi.
Hvis ett selskap får økonomiske problemer, legger frem svakere resultater enn forventet eller opplever et kraftig kursfall, kan utviklingen i andre selskaper veie opp for noe av tapet.
Men hva om det er hele markedet som faller?
Det kan for eksempel skje under en økonomisk resesjon, en finanskrise, ukontrollert inflasjon eller når investorer samlet reduserer eksponeringen mot risikofylte eiendeler.
I slike situasjoner kan selv et ETF som eier aksjer i flere hundre selskaper, oppleve betydelige tap fordi markedet faller bredt.
Årsaken er:
ETF-er kan redusere risikoen knyttet til enkeltaksjer, men de kan ikke fjerne den systematiske markedsrisikoen fullstendig.
Selv om du eier aksjer i mange forskjellige selskaper, påvirkes de fortsatt av de samme økonomiske forholdene og felles markedsfaktorer.
Det er som å legge eggene dine i flere hundre forskjellige kurver, men deretter plassere alle kurvene på den samme lastebilen.
Risikoen ved at én kurv blir ødelagt, er mindre. Men hvis hele lastebilen velter, kan alle kurvene bli rammet samtidig.
Et bredt markeds-ETF kan redusere risikoen knyttet til enkeltaksjer ved å investere i mange selskaper (scenario A). Når hele markedet faller, kan fondet likevel rammes av felles systematisk risiko (scenario B).
Det neste spørsmålet innen aktivafordeling er derfor ikke «Hvor mange flere aksjer kan jeg kjøpe?», men:
Har porteføljen min andre avkastningskilder enn aksjemarkedet?
2. Nøkkelen til reell risikospredning er korrelasjon
Innen investering brukes korrelasjonskoeffisienten (Correlation Coefficient) til å måle om avkastningen på to eiendeler har en lineær sammenheng.Verdien ligger mellom -1 og +1.
Positiv korrelasjon: To eiendeler har en tendens til å stige og falle sammen
Når korrelasjonskoeffisienten nærmer seg +1, betyr det at avkastningen på to eiendeler i stor grad beveger seg i samme retning.To ETF-er som begge følger markedet for store amerikanske selskaper, kan for eksempel ha svært lik avkastningsutvikling selv om de har forskjellige navn og forvaltere.
Å eie to ETF-er med høy korrelasjon gir derfor ikke nødvendigvis vesentlig bedre risikospredning.
Negativ korrelasjon: Når én eiendel stiger, har den andre en tendens til å falle
Når korrelasjonskoeffisienten nærmer seg -1, betyr det at avkastningen på to eiendeler har en tendens til å bevege seg i motsatt retning.Når én eiendel gjør det dårlig, kan den andre bevege seg i motsatt retning.
Enkelte kombinasjoner av aksjer og statsobligasjoner har historisk vist negativ korrelasjon under bestemte markedsforhold.
Det er imidlertid viktig å huske at aksjer og obligasjoner ikke alltid er negativt korrelert.
Når inflasjonen og rentene stiger raskt, kan både aksjer og obligasjoner falle samtidig.
Hvor godt obligasjoner kan diversifisere aksjerisikoen, avhenger derfor av markedsforholdene.
Nullkorrelasjon: Ingen tydelig lineær sammenheng mellom to eiendeler
Når korrelasjonskoeffisienten er nær 0, betyr det at avkastningen på to eiendeler ikke har noen tydelig lineær sammenheng.For eksempel:
- Når aksjemarkedet stiger, kan en bestemt strategi enten gi gevinst eller tap.
- Når aksjemarkedet faller, trenger ikke den samme strategien å falle med det.
- Strategiens resultater kan i hovedsak være drevet av andre markedsfaktorer eller en annen handelslogikk.
Dette betyr ikke at en strategi med nullkorrelasjon er fri for tap, eller at den nødvendigvis vil tjene penger når aksjemarkedet faller.
Det betyr derimot at:
Strategiens avkastning ikke nødvendigvis må bevege seg i samme retning som aksjemarkedet.
En korrelasjonskoeffisient nær null (r ≈ 0) betyr heller ikke at to eiendeler er fullstendig uavhengige av hverandre. De kan fortsatt ha ikke-lineære sammenhenger eller oppleve tap samtidig under ekstreme markedsforhold.
Eiendeler med positiv korrelasjon (r > 0) har en tendens til å bevege seg i samme retning, mens eiendeler med negativ korrelasjon (r < 0) vanligvis beveger seg i motsatt retning. Eiendeler med korrelasjon nær null (r ≈ 0) har ingen tydelig lineær sammenheng.
For investorer som allerede har en stor andel av porteføljen i brede aksje-ETF-er, kan slike forskjeller i avkastningsmønster ha stor betydning for aktivafordelingen.
Poenget med risikospredning er nemlig ikke å sørge for at alle investeringer stiger, men å unngå at resultatene fra alle investeringene blir for avhengige av de samme faktorene.
3. Hvorfor vurdere strategier med lav korrelasjon når du allerede eier obligasjoner?
Når du har forstått korrelasjon, dukker kanskje et nytt spørsmål opp:«Jeg eier allerede obligasjonsfond i tillegg til ETF-er. Er ikke det nok?»
Å kombinere aksjer og obligasjoner er en klassisk metode for aktivafordeling.
Aksjer har vanligvis rollen som en kilde til langsiktig vekst, mens obligasjoner med høy kredittkvalitet kan gi renteinntekter og dempe svingningene i aksjeporteføljen under visse markedsforhold.
Men aksjer og obligasjoner oppveier ikke alltid hverandres risiko.
Når inflasjonen øker, rentene endres raskt eller likviditeten i markedet svekkes, kan begge aktivaklassene komme under press samtidig.
Det betyr at selv om du eier både aksje-ETF-er og obligasjonsfond, kan porteføljen fortsatt påvirkes av enkelte felles markedsfaktorer.
Derfor undersøker noen investorer også andre kilder til avkastning, for eksempel:
- Markedsnøytrale strategier: Forsøker å redusere hvor følsom den samlede porteføljen er for markedets generelle retning.
- Trendfølgende strategier: Bruker pristrender til å vurdere handelsretning og leter etter handelsmuligheter i forskjellige markeder.
- Kvantitative handelsstrategier på tvers av markeder: Benytter regler eller statistiske modeller for å finne handelsmuligheter i ulike markeder.
- Andre alternative investeringer: Omfatter eiendeler eller strategier med andre avkastningskilder enn tradisjonelle aksjer og obligasjoner.
Disse strategiene er ikke nødvendigvis bedre enn ETF-er eller obligasjoner, og det er heller ikke slik at alle har lav korrelasjon.
Grunnen til at noen av dem er verdt å undersøke, er at de kan tilby andre avkastningsmuligheter enn aksjer og obligasjoner, gjennom forskjellige handelsmetoder, posisjoneringsstrategier og risikofaktorer.
Målet med aktivafordeling er ikke å finne et investeringsprodukt som aldri faller i verdi, men å unngå at hele porteføljen blir for avhengig av én bestemt markedssituasjon.
4. Hvorfor kan ETF-er kombinert med strategier med lav korrelasjon gi en «1+1>2»-effekt?
Dette er det viktigste poenget i artikkelen.Risikoen i en portefølje er ikke bare summen av risikoen i hvert investeringsprodukt. Den avhenger også av korrelasjonen mellom investeringene.
Se for deg to forskjellige avkastningskilder.
Eiendel A er et aksje-ETF som følger et bredt marked, mens eiendel B er en investeringsstrategi med lav korrelasjon mot aksjemarkedet.
Hvis eiendel B har akseptabel risiko, kostnader og forventet avkastning, kan en passende kombinasjon av de to bidra til å redusere svingningene i porteføljen som helhet.
Hvorfor?
Fordi de ikke nødvendigvis stiger eller faller på samme tidspunkt.
Når én eiendel utvikler seg svakt, kan den andre holde seg relativt stabil eller følge et annet avkastningsmønster.
Denne utfyllende effekten er en viktig årsak til at diversifisering kan fungere.
Forstå diversifiseringseffekten med et enkelt regneeksempel
Anta at eiendel A (et bredt markeds-ETF) og eiendel B (en strategi med lav korrelasjon) begge har en annualisert volatilitet på 20 %, og at korrelasjonskoeffisienten mellom avkastningene deres i samme periode er null (ρ = 0).Hvis du fordeler 50 % til hver av eiendelene, kan porteføljens teoretiske annualiserte volatilitet reduseres til omtrent 14,1 %, sammenlignet med 20 % dersom du bare holder én av eiendelene.
Diagrammet illustrerer diversifiseringseffekten med hypotetiske verdiutviklinger: Selv om både eiendel A og B til slutt gir positiv avkastning, kan begge oppleve betydelige opp- og nedturer underveis. Ved å kombinere investeringer med lav korrelasjon kan porteføljen potensielt få lavere volatilitet samtidig som forventet avkastning holder seg på omtrent samme nivå, noe som kan gi en jevnere verdiutvikling.
Dette kalles «diversifiseringsgevinst» (Diversification Benefit).
Verdiutviklingen i diagrammet er imidlertid bare en konseptuell illustrasjon og representerer ikke faktiske investeringsresultater. Det reelle utfallet avhenger av avkastningen på eiendelene, endringer i korrelasjon, fordelingsvekter, handelskostnader og andre risikofaktorer. En portefølje med lav korrelasjon garanterer heller ikke gevinst.
«1+1>2» betyr ikke at du garantert tjener mer
Uttrykket 1+1>2 betyr ikke at avkastningen automatisk dobles når du investerer i to forskjellige eiendeler.Det som virkelig er verdt å etterstrebe, er:
Å redusere porteføljens svingningsrisiko samtidig som forventet avkastning holder seg på omtrent samme nivå.
Dette kan forbedre den «risikojusterte avkastningen» (Risk-Adjusted Return), som innebærer at man vurderer avkastningen opp mot risikoen som ble tatt for å oppnå den.
For langsiktige investorer er det verdt å se på både samlet avkastning, volatilitet og maksimalt verdifall (Maximum Drawdown).
Den virkelige utfordringen er nemlig ikke bare å finne investeringer som kan være lønnsomme over tid, men også å klare å holde fast ved en investeringsplan som passer deg når markedene svinger kraftig.
5. Hvordan vurdere en fordeling med lav korrelasjon når du allerede eier brede aksje-ETF-er?
La oss anta at du allerede har bygget en portefølje med brede aksje-ETF-er som hovedkomponent.Du tror på verdien av langsiktig aksjeinvestering og er villig til å akseptere normale markedssvingninger.
Da er ikke målet med å legge til en strategi med lav korrelasjon nødvendigvis å øke avkastningen. Det kan heller være å sørge for at porteføljen ikke er helt avhengig av aksjemarkedets utvikling.
Her er tre tilnærminger til aktivafordeling som kan være verdt å sammenligne.
Fordeling A: 100 % brede aksje-ETF-er
Fordelene er enkelhet, åpenhet og vanligvis relativt lave kostnader. Du får også full eksponering mot utviklingen i aksjemarkedet som fondet følger.Ulempen er at den samlede formuen i hovedsak bærer aksjemarkedsrisiko. Når markedet opplever en kraftig korreksjon, kan porteføljen falle betydelig i verdi.
Fordeling B: Brede aksje-ETF-er + obligasjoner
Denne tilnærmingen legger til en annen aktivaklasse ved siden av aksjer.Obligasjoner med høy kredittkvalitet kan gi renteinntekter og bidra til å redusere porteføljens svingninger i enkelte situasjoner. Samtidig består renterisikoen, kredittrisikoen og risikoen for at aksjer og obligasjoner faller samtidig.
Fordeling C: Brede aksje-ETF-er + kvantitative strategier med lav korrelasjon
Her brukes handelsstrategier som i mindre grad følger aksjemarkedet, i et forsøk på å etablere en annen kilde til avkastning.Hvis korrelasjonen forblir lav og strategien selv har en rimelig risiko- og avkastningsprofil, kan den bidra til å forbedre effektiviteten i den samlede aktivafordelingen.
Kvantitative strategier innebærer imidlertid også risiko for tap av investert kapital, modellsvikt, likviditetsproblemer, bruk av giring og feil eller avvik i handelsutførelsen. Selv om den historiske korrelasjonen har vært lav, betyr det ikke at strategien nødvendigvis fungerer som en sikring ved kraftig markedsuro.
Ingen av disse tre fordelingsmetodene er objektivt best for alle. Det betyr heller ikke at du må velge bare én av aksjer, obligasjoner og kvantitative strategier.
Investorer kan også undersøke muligheten for å kombinere alle tre.
Diagrammet sammenligner maksimalt verdifall for tre aktivafordelinger basert på hypotetiske tall: A (100 % brede aksje-ETF-er) med −32 %, B (ETF-er + obligasjoner) med −24 % og C (ETF-er + strategier med lav korrelasjon) med −18 %.
Eksemplet viser hvordan ulike avkastningskilder potensielt kan dempe nedgangen i porteføljens verdi. Tallene i diagrammet er imidlertid ikke faktiske investeringsresultater, og den reelle effekten må undersøkes ved hjelp av historiske data.
Hvilken fordeling som passer for deg, avhenger av investeringsmålene dine, hvor mye risiko du tåler, tidshorisonten din og hvilken rolle hver eiendel spiller i den samlede porteføljen.
6. Hvilken rolle kan kvantitative handelsstrategier spille i en ETF-portefølje?
For investorer som allerede eier brede aksje-ETF-er, trenger ikke det neste investeringsproduktet man undersøker, å være enda et aksje-ETF.Noen ganger er det viktigere å stille seg spørsmålet:
«Trenger jeg en avkastningskilde som ikke er avhengig av at aksjemarkedet stiger?»
Dette er et annet perspektiv på investering som Mr.Forex ønsker å presentere gjennom sine kvantitative handelsstrategier.
Strategier som ikke nødvendigvis følger markedets retning
Målet med de kvantitative handelsstrategiene til Mr.Forex er å tilby avkastningskilder som skiller seg fra det tradisjonelle aksjemarkedet.En indikator det er verdt å følge med på, er den historiske korrelasjonen mellom strategiens avkastning og avkastningen i det brede aksjemarkedet.
Når man sammenligner avkastningsdata fra samme tidsperiode og med samme målefrekvens, vil en korrelasjonskoeffisient nær 0 bety at det i observasjonsperioden ikke var noen tydelig lineær sammenheng mellom strategiens avkastning og markedets avkastning.
Slike strategier kan derfor ha andre egenskaper i en aktivafordeling enn tradisjonelle aksje-ETF-er.
Historisk korrelasjon kan imidlertid endre seg med markedsforholdene. Selv om sammenhengen med aksjemarkedet tidligere har vært svak, er det ingen garanti for at den vil forbli slik i fremtiden.
Ikke erstatte ETF-er, men undersøke hvordan investeringene kan utfylle hverandre
Vi mener ikke at alle investorer bør gi opp sine eksisterende brede aksje-ETF-er og gå helt over til kvantitativ handel.Tvert imot kan ETF-er fortsatt fungere som en langsiktig kjerneinvestering, mens kvantitative strategier kan vurderes som andre avkastningskilder i porteføljen.
Det som virkelig er verdt å sammenligne, er ikke bare hvor mye en kvantitativ strategi har tjent isolert sett, men:
Hvordan endrer porteføljens samlede risiko- og avkastningsprofil seg når strategien legges til den eksisterende ETF-porteføljen?
For eksempel:
- Blir volatiliteten i den opprinnelige porteføljen redusert?
- Blir det maksimale verdifallet mindre?
- Forbedres den risikojusterte avkastningen?
- Består disse forbedringene også etter at handelskostnadene er tatt med?
Dette er spørsmålene som bør stå sentralt i vurderingen av aktivafordeling.
Hvilke data bør du kontrollere før du investerer?
Når du vurderer Mr.Forex eller en hvilken som helst kvantitativ handelsstrategi, anbefaler vi at du ikke bare ser på samlet avkastning.Det er viktig å vurdere følgende samlet:
- Korrelasjon med det brede aksjemarkedet: Hvor tett strategiens historiske avkastning har fulgt aksjemarkedet, og om denne sammenhengen har vært stabil under ulike markedsforhold.
- Maksimalt verdifall (Maximum Drawdown): Det største historiske prosentvise fallet fra en topp i porteføljens nettoverdi til et etterfølgende bunnpunkt.
- Risikojustert avkastning: Hvor høy avkastning strategien har gitt i forhold til risikoen som ble tatt.
- Lengden på den historiske resultatperioden: Om strategien har vært gjennom forskjellige markedsforhold, og om datagrunnlaget er omfattende nok til å støtte en vurdering.
Hvis du ønsker å finne ut om en kvantitativ strategi med lav korrelasjon passer inn i din egen portefølje, kan du begynne med å gjennomgå resultat- og risikodataene som Mr.Forex tilbyr, før du bestemmer deg for å investere.
7. Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Spørsmål 1: Er ikke et bredt markeds-ETF allerede godt nok diversifisert?
Et bredt markeds-ETF kan effektivt spre risikoen knyttet til enkeltbedrifter, men påvirkes fortsatt av utviklingen i aksjemarkedet som helhet.Hvis du ønsker å redusere avhengigheten av aksjemarkedet ytterligere, kan du undersøke obligasjoner eller andre eiendeler med lav korrelasjon og vurdere om de forbedrer porteføljens samlede risikoprofil.
Spørsmål 2: Hva er en investering med nullkorrelasjon?
Nullkorrelasjon innebærer at korrelasjonskoeffisienten mellom avkastningen på to eiendeler er nær 0, noe som betyr at det ikke er noen tydelig lineær sammenheng mellom den historiske avkastningen.Det betyr ikke at eiendelene er fullstendig uavhengige av hverandre, eller at de er uten tapsrisiko.
Spørsmål 3: Er nullkorrelasjon bedre enn negativ korrelasjon?
Ikke nødvendigvis.Eiendeler med negativ korrelasjon kan motvirke enkelte markedsbevegelser mer direkte, men denne sammenhengen trenger ikke være stabil.
Eiendeler med nullkorrelasjon kan derimot tilby andre avkastningskilder.
Begge bør vurderes ut fra avkastning, volatilitet, kostnader og risiko under ekstreme markedsforhold.
Spørsmål 4: Har kvantitativ handel alltid nullkorrelasjon med aksjemarkedet?
Ikke nødvendigvis.Kvantitativ handel er ganske enkelt en måte å handle på ved hjelp av regler, statistiske modeller eller programmerte metoder.
Forskjellige strategier kan ha positiv, negativ eller lav korrelasjon med aksjemarkedet. Dette må beregnes ut fra faktiske resultatdata.
Spørsmål 5: Vil en strategi med lav korrelasjon alltid redusere risikoen i ETF-porteføljen?
Nei, ikke nødvendigvis.Effekten avhenger av strategiens egen volatilitet, korrelasjonen med ETF-ene, fordelingsvekten og markedsforholdene.
Hvis strategien har svært høy risiko, kan den øke porteføljens samlede risiko selv om korrelasjonen er nær null.
Lavere volatilitet under normale markedsforhold betyr heller ikke at man nødvendigvis unngår tap ved ekstreme markedsbevegelser.
Spørsmål 6: Passer kvantitativ kopihandel for meg selv om jeg allerede investerer i ETF-er?
Dette må vurderes ut fra din personlige økonomi, risikotoleranse og investeringsmål.Kvantitativ handel kan tilby andre avkastningskilder, men kopihandel innebærer også risiko for tap av investert kapital, forskjeller i ordreutførelse og at strategier slutter å fungere som forventet. Du bør derfor forstå de relevante vilkårene før du investerer.
Det avgjørende er ikke om du allerede eier ETF-er, men om den nye strategien kan gi en fornuftig utfyllende effekt i den samlede porteføljen.
Konklusjon: Du trenger kanskje ikke flere ETF-er, men andre kilder til avkastning
Brede aksje-ETF-er er fortsatt et fornuftig valg for mange investorer som ønsker å bygge formue over tid.Men å kjøpe aksjer i mange forskjellige selskaper og å bygge en virkelig diversifisert portefølje er to forskjellige nivåer av risikospredning.
Det første handler om å spre risikoen innenfor aksjemarkedet. Det andre handler om hvordan du kan redusere den samlede formuens avhengighet av de samme risikofaktorene.
Aksjer, obligasjoner og kvantitative strategier med lav korrelasjon kan alle ha ulike roller.
De trenger ikke å erstatte hverandre. I stedet bør man vurdere om de kan utfylle hverandre ut fra porteføljen som helhet.
God aktivafordeling handler ikke bare om å spørre hvilket investeringsprodukt som gir høyest avkastning. Det handler om hvilke eiendeler som kan kombineres for å forfølge langsiktige investeringsmål med et risikonivå som passer deg.
Hvis du allerede eier brede aksje-ETF-er, kan det være verdt å sette seg inn i en annen investeringsmetode som ikke nødvendigvis følger aksjemarkedet i samme retning.
Utforsk en annen avkastningskilde ved siden av ETF-er
Les mer om de kvantitative handelsstrategiene til Mr.Forex, og undersøk deres historiske resultater, korrelasjon med aksjemarkedet og risikoindikatorer for å vurdere om de kan utfylle din eksisterende ETF-portefølje.Risikoadvarsel: Denne artikkelen er kun ment for finansiell opplæring og generell informasjon. Den utgjør ikke personlig tilpasset investeringsrådgivning eller noen garanti for gevinst. Simulerte tall i artikkelen brukes utelukkende til å illustrere konsepter og representerer ikke den faktiske avkastningen til noen investeringsstrategi. Historiske resultater og korrelasjonskoeffisienter er ingen garanti for fremtidige resultater. Kvantitativ handel og kopihandel innebærer risiko for tap av investert kapital. Før du investerer, bør du sette deg grundig inn i strategien, handelsvilkårene og tilhørende kostnader.
繁體中文 
العربية 
বাংলা 
简体中文 
香港中文 
Čeština 
Dansk 
Nederlands 
English 
Français 
Deutsch 
Ελληνικά 
हिन्दी 
Magyar 
Bahasa Indonesia 
Italiano 
日本語 
한국어 
Bahasa Melayu 
Norsk bokmål 
Polski 
Português do Brasil 
Português 
Română 
Русский 
Español de Argentina 
Español de México 
Español 
Svenska 
ไทย 
Türkçe 
Українська 
اردو 
Tiếng Việt